_MG_3948a

15/11/2010

Alvor med halvor

Halvor er glad i vestlendinger og skiturer i juni. Men aller mest vil han at hjembygda, Vågslid, skal vokse frem som et enda sterkere lokalsamfunn.

TEKST: Alexander Urrang Hauge
FOTO: Lars Myhren Holand

-Det er dette som er Vågslids forretningsidé, sier Halvor og retter på lua slik at den brune pannen synes, setter seg på snøskuteren og tar en bit kvikk-lunsj.

For kort tid siden lå det et tykt skylag over Vågslid som en bomullsdott og men nå driver skylaget bort og den vesle fjellbygda bader i sollys og påskeaktig skistemning. Det gnistrer i snøen og summlyden fra den gamle pomaheisen kan såvidt høres. Der Store Nup vanligvis kan skimtes i horisonten er det nå en vegg av skyer. Men i Vågslid skinner altså solen.
-Ser du det, sier Halvor og smiler.
-Dette er Vågslid-håla, sier han, den blå åpningen i skyene, som slipper sola fram. Det kan ligge tette skyer i nord, sør, øst og vest, men over Vågslid er det ofte blå himmel. For en time siden preppet han pudderbakken. For en halvtime siden satt han i billettluka og solgte heiskort og om en stund skal han holde visning i en av de siste ledige leilighetene i Råsali og Råsehallet. Halvor Vinje er mannen som vendte nesen hjemover, utviklet hyttefelt, kjøpte skianlegget og som nå er med og bygger opp Haukelifjell som destinasjon. Snøkrystall på snøkrystall. Han er over alt. Og han liker det.

NYE VÅGSLID. De siste årene har nemlig den lille bygda Vågslid våknet opp, og nye hytter, leilighetskomplekser, servicebygg, skiløyper, utvidet butikk på Arbuvollen og skitrekk har dukket opp. Folk som tidligere suste forbi på E134 og ante fred og ingen fare ser nå lys fra over tusen hytter. Folk snakker om solhullet Vågslid, om østlandsklima og de sikre, hvite vintrene. De snakker om det nye Vågslid. I bresjen står Halvor Vinje, en elektroingeniør med idealisme og forkjærlighet for hjembygda si – ispedd litt forretningsteft.

FRA BYGDA. -Jeg vokste opp her i Vågslid, forteller Halvor. Etter endt ungdomskole valgte han elektrikerfaget, ble senere elektroingeniør og begynte i ABB, hvor han ble 25 år.

-Det ble mye reising og etterhvert følte jeg meg litt utbrent. Jeg ville ha en jobb som passet familielivet bedre, forteller Halvor.
I 2002 bestemte Halvor seg for å starte utviklingen av noe av området han hadde overtatt av sin far. Til nå hadde Vågslid fungert som et fristed, der han koblet vekk jobb og nøt fjellet.
-Når jeg begynte på dette prosjektet ble det bare enda mer jobb, sier han og ler.
Bak ryggen til Halvor ligger Vågslid og bader i sol og idyll. Noen familier passerer i langrennsporet og jubelbrøl i alpinbakken vitner om mestring og skiglede. Bak suksessen ligger det mye hardt arbeid.

EN PLAN. Prosjektet med tomteutvikling utvidet seg raskt til destinasjonsutvikling. Men var det planen?
-Nei, planen var ikke å kjøpe alpinsenteret, det var et innfall og bakgrunnen var et sterkt ønske om å utvikle destinasjonen.
I første omgang hadde Vinje flere andre samarbeidspartnere, men etterhvert ble Halvor stående igjen.
-Det utviklet seg raskt til en idealistisk satsing. Jeg har brukt alt av midler som jeg har tjent på hytteområder til utvikling av anlegget, og mye i tillegg til det.
Nye heiser, Tyrvelidhallen, kunstsnøanlegg, preppemaskiner – prosjektene har stått i kø. Mest oppmerksomhet fikk Halvor da planen om tunneler opp til Råsehallet og Råsali ble lansert.
-Disse to områdene er utrolige flotte, men jeg ville ikke berøre det allsidige alpinområdet. Derfor måtte vi gå under jorda. Reaksjonene var mildt sagt sprikende.
-Enkelte stemplet meg som en halvgal og noen hytteeiere var kritiske, men planene ble godkjent og nå har vi to flotte leilighetstun til glede for både de som eier og leier, sier Halvor.
-Nå er det mange som verdsetter at ting skjer. Det er ikke mulig å drive et moderne skianlegg uten å ha tilgang på varme gjestesenger. Selvsagt finnes det hyttefolk, som kjøpte hytte for 30 år siden og som ikke vil at noe skal endres.

IKKE HEMSEDAL. Bak utbyggingsplaner og visjoner ligger nemlig fundamentet: følelsene for Vågslid.
-Vi skal ikke bli et «mini-Hemsedal». Vi skal bevare den gode sjarmen i fjellbygda Vågslid og dyrke de kvalitetene som dette stedet har. Snøsikkerhet, stabilt klima og familievennlighet. Vi trenger litt bedre infrastruktur, men det kommer, sier Halvor og tar bort solbrillene.
-For meg handler det om å skape noe i hjembygda, noe som genererer arbeidsplasser og et levende samfunn. Flere unge mennesker bosetter seg her nå, ting skjer, sier Halvor og blir stille et lite øyeblikk.
-Vågslid er en uslepen diamant. Jeg mener at potensialet er stort. Bare se på hva som har skjedd de siste årene, sier Halvor.

ALENE. Noen ganger ser Halvor sitt snitt til å stryke til fjells, sammen med kona og den irske setteren.
-Det skjer dessverre litt for sjeldent. Det er deilig å komme seg ut og traske avgårde i fjellet. Jeg går gjerne utenfor løypene forbi Simlesjåen eller Nupsfonn.
Og Halvor har en liten suksessoppskrift på de beste skiopplevelsene.
-Vinteren er ikke slutt etter påske. I mai og juni kan du få fantastiske skiopplevelser her oppe. Lange dager, godt vær og du kan gå hvor som helst, forteller Halvor entusiastisk. Men selv om rekreasjonsturene blir relativt sjelden kost i løpet av de hektiske vintermånedene er det ikke tvil om at Halvor får se mye skiglede i løpet av en vinter.
-Det er noe av de fineste med jobben min. Jeg møter alt fra barn til godt voksne kvinner og menn som lyser av skiglede. Noen har kjørt fjørlett pudder, andre har gått en fantastisk tur. De kommer innom puben eller heiskortbua og forteller om opplevelsene sine. Det er utrolig moro å få disse tilbakemeldingene.

ROGALANDSVENN. Men den som spådde at Haukelifjell skulle befolkes av kun telemarkinger og folk fra Østlandet fikk seg nok en nesestyver da veien over Haukelifjell ble helårsvei. Rogalendinger generelt og haugalendinger spesielt ble fort gjestegruppe nummer en.
-Jeg synes vestlendinger er umåtelig trivelige mennesker. Det fine med fjellet er at folk kommer hit for å kose seg, for å nyte fritid og natur. De legger stress og mas fra seg hjemme, sier Halvor.
Solen skinner fortsatt og nå kan Store Nups svarte vegg ses og til og med Sandfloeggi kan skimtes langt der bak. Lyden av ski som skrenser i den myke snøen kan høres mellom lystig prat og latter. Folk koser seg.
Halvor smiler.
-Derfor er det alltid god stemning til fjells, sier Halvor og starter skuteren igjen.

HALVOR VINJE (55)

FAVORITTFJELL:
Skåfonn/Simlesjåen/Langesæområdet og Nupsfonn, selvsagt

SIVIL STATUS:
Gift, tre voksne barn og en irsk setter

LESER:
Det blir det ikke særlig mye tid til bøker, men får med meg overskriftene i Dagens Næringsliv, Varden og Haugesund Avis

KJØRER:
Landrover varebil

MEST STOLT AV:
At Vågslid er et sted som folk kommer tilbake til

HVIS JEG HADDE HATT MER TID SKULLE JEG:
Gått flere turer i fjellet og hatt mer tid til reinsdyrjakt.

SKULLE BLI SOM 13-ÅRING:
Elektroingeniør

«Og derfor til fjells
vil eg draga som døl,
og kjenningar finna
og gløyme meg sjølv.»

Fra «Ferdaminne» av Aasmund Olavsson Vinje

Stikkord: ,