- Se på den utsikten da, sier Olav entusiastisk, og bruker armen som pil. Vi står på toppen av fjellet, og har fullstendig overblikk over det hvite, mektige landskapet. Olav ser nesten litt overrasket ut selv, men han kjenner området godt. Han er skisenterets markedssjef og telemarksentusiast.

HAUKELI HAR ALT. Pudder for pappa, langrenn for mor, terrengpark for storesøster, og barnepark for bror. Alle har ulike ønsker for skiopplevelsen. Marvik mener Haukeli har fått til noe helt spesielt.
- Styrken vår er at vi kan tilby den komplette skiglede. Jeg tror vi er nesten er unike på dette konseptet. Og i tillegg har vi de fantastiske bomulighetene i bakken – ingen kan måle seg med oss der, sier han.
- Hvordan oppdaget du Haukeli?
- Jeg hadde vært mye på Haukeliseter og i fjellene rundt. Tidligere pleide vi å leie hytter sammen med andre familier i Rauland og på Hovden. Men en gang ble vi tilfeldigvis med noen venner på en firmahytte her på Haukeli. Jeg syntes med en gang at det var et fantastisk område, sier han. Marvik forelsket seg raskt i Haukeli. Og etter å ha leid hytte i to år, fikk han endelig tak i en tomt.
- Vi fikk tak i tomt, bygde, og har nå hatt hytte her i fem år. Jeg blir bare mer og mer glad i plassen. Haukeli har et stort potensiale og fantastisk god snøkvalitet. Du slipper klisterføre og våt snø. Og sesongen varer fra november til mai. Haukeli har alt, sier Marvik.

Moro for barna. Haukeli fokuserer mye på barnefamilier. De har gode løssnøforhold, noe som også trekker mange løssnøkjørere.
- Vi kan aldri konkurrere med Røldal på løssnø, men med de nye heisene kan vi, smiler han. Populære Panorama er åpen på andre sesong, og Tvitjønn, som tar deg opp til Tvitjønnuten 1216 meter over havet, åpnet i år. Løypene her gir en god variasjon til barnefamilien. Barneparken er blitt betydelig oppgradert med hopp, tunneler og broer, og er et yndet sted for småfolk. Den ligger fysisk avskilt fra skiløypene, og skjermet til mot varmestueområdet, slik at mor og far kan ha full oversikt fra terrassen.

- Vi har fått en bra barnepark med mange lekeelementer. Den er virkelig blitt flott, og er veldig populær blant barnefamilier, sier Marvik.

SKAL BLI STØRRE. – Vi skal bli bedre på terrengpark. Vi begynner grunnarbeidet i sommer, for å bli bedre neste sesong, sa Marvik da Haukelimagasinet møtte ham i påsken. Marvik har mange argumenter til hvorfor akkurat dette stedet er så unikt.
- Du får så mye ut av en skidag her, fra morgen til kveld. I tillegg til mange soltimer, har vi et stabilt vær. Noe av det verste jeg vet er blautsnø og duskregn – og det er det veldig lite av her.
Han mener Haukeli har de beste forholdene.
- Vi er tett på vestlandets fjell, og har tilgang på alpintutfordringer, sier han. – Det er trygge forhold uten stupbratte skrenter, og snilt terreng.

FREMTIDENS HAUKELI. Flere hyttefolk strømmer til Vågslid hvert år. Og flere og flere hytter blir reist. Marvik tror dette vil fortsette en stund fremover. Da er det viktig å ikke glemme hvem en er.
- Det er viktig å bevare sjelen til Vågslid, sier han.
- Dette skal aldri bli noe nytt Hemsedal.
Han mener at Vågslid har et stort forbedringspotensiale på overnattings- og restaurantfasiliteteri, og at Haukeli har mye å gå på når det kommer til infrastruktur.
- Det er et politisk spørsmål, men vi må klare å få til en forbedring av kommunikasjonen. Nye tunneler og veier vil øke regulariteten og bedre kolonnekjøringen. Den er kanskje vår største bremsekloss, sier Olav.

HØYFJELLSLUFT: Når Olav ikke tar snarveien opp til Tvitjønnuten for å nyte utsikten, står han telemark ett eller annet sted i fjellene rundt.

FAVORITTMÅL

Fjellski: Vesle Nup – en topp opp Haukeliseter til 1.510 meter over havet.
- Det er ikke for bratt, og har fantastisk utsikt. Løypa er for de fleste, og har utrolige nedturer. Turen opp tar cirka to timer, og om du setter av 3-4 timer har du god tid. Dette er en fin familietur som alle kan bli med på, bedyrer Olav.

Langrenn: – Det er en løype innpå fjellet her som er populær blant treningsentusiaster. Den har gode utsiktspunkt, og er passe lang. Løypa går opp gamle Haukeliveien og vestover på den historiske veien.
- Det er her jeg går oftest. Jeg kjørte den allerede i oktober, sier han.

Telemark: – Jeg elsker Telemark. Til telemark trenger man løssnø, og det er det ganske ofte her oppe. Jeg benytter meg av mulighetene både her og i Alpene, spesielt i Engelberg, Sveits. For Olav starter sesongen allerede i oktober, og slutter senest i juni/juli om det er snø. I fjor varte sesongen helt til juli.
- Jeg er en telemarkentusiast, og skulle ønske jeg kunne stå hver dag, sier mannen som har en normalsesong på 40-50 skidager.
Hans lengste skisesong i Norge er på hele 10 måneder.

FAKTA

Navn: Olav Marvik (47)
Yrke: Markedssjef i Haukelifjell Skisenter AS siden november 2010
Sted: Født i Sauda. Bor i Stavanger
Sivilstatus: Gift, har to barn, og en Alaskan Malamute ved navn Nannuk.
Første skiminne: Deltok som femåring i påskerennet i Djuvsbotn i Svandalen. En stor opplevelse på turski med far.
Favorittski: Telemark

The post Den komplette skiglede appeared first on Haukelimagasinet.

Noen ganger er det ikke nok med tippekamp, fortau og kaffe latte på en kafe hvor de spiller Nina Simone og selger muffins til 29 kroner. Noen ganger må man rydde plass i hodet. Gi plass til de store tankene.
Kanskje legge en mesterplan, en livsvisjon eller møte seg selv.
Eller et reinsdyr?
Hvor går du? Drar du på treningssenteret og svetter i kor med kvinner og menn, stikker du på golfbanen og denger løs på en altfor liten ball, trekker du i kondomdress og halser i ring i kamp med den egen melkesyreterskel?

Nei, nei og atter nei.
Du gjør som Henrik Ibsen. Du sikter deg inn mot viddene. Du pakker sekken med termos, brødskiver, sjokolade og en appelsin. Du tar på deg den vindtette jakka som på en helt spesiell måte lukter fjell, sol, ungdom og solkrem.
Du smører ansiktet med solfaktor femten og setter solbrillene på nesen.
Du går fra Ulevå. Smugkikker mot Sveigen og Verjesteinsnuten og kikker olmt inn i den svarte veggen på Store Nup. Du begynner å gå. Det ser flatt ut, men du blir lurt av viddenes hemmelige oppoverbakker.
Du finner din egen rytme mellom diagonalgang og fiskebein. Glipptak blir til høydemeter og høydemeter blir til høydekoter. Du ser mot turvennen din og selv om du ikke kan se blikket bak solbrillene vet du at alt er all right.

Du vil videre, du vil lenger, du vil høy, høyere, Haukeli.

1. MOT NUPSFONN: Selv store menn blir små I motet med Store Nup-massivet. 2. REIN NATUR: Er du heldig kan du oppleve reinsdyr på Haukelifjell. Hold hunden i bånd og la dem være i fred. 3. UTSIKT TIL PARADISET: Nyt dagen i fantastiske fjell, din heldiggris

Fem steike fine turer som er perfekt for store tanker, ro og hygge

Langesæ-runden. Noen mener denne runden er kjedelig. Men hva vet de? Hvor langt ser du fra Langesæ. Hva er meningen med livet, har jeg krefter nok til en tur oppå Simlesjåen, skal jeg begynne med akvarellmaling?

Tyrvelid-Brøytestasjonen om morgenen. Før appelsinmafiaen og Kvikk Lunsj-hordene, ja, før preppemaskin og treningsnarkomane – da er det bare deg, fjellet, noen vårsultne ryper og kanskje et reinsdyr som vanker her.

En rundtur oppå Nupsfonn. Noen tror Den Norske Opera lå ved Youngstorget før den kom til Bjørvika. De tar feil. Den lå her. Egentlig ligger den her fremdeles. Og, ja, det er lov å synge mens man går på viddene. Fra salmer til soul
– det er høyt under taket på fjellet.

Flottenuten. I en samtid hvor året «Flått» preger Dagbladet-forsidene fra april til september kan det være greit å minne seg selv på hvor flott det er på Flåttenuten. Det er lov å raste på toppen og du kan sitte så lenge du vil. Husk sitteunderlag.

Vågslid-Simlesjåen-Haukeliseter. Livet er et langt skispor og noen ganger er det befriende og ikke alltid ende opp der man startet. Etter at du har passert Simlesjåen er det bare å cruise videre. Kanskje du vil svinge oppom Kjelatind
(1476 m.o.h). Det er helt i orden, kjør på.

*Ingressen er et utdrag av diktet «På Viddene» av Henrik Ibsen

The post Haukeli på viddene appeared first on Haukelimagasinet.

La oss begynne å tegne en scene full av herlighet og natur. Solen skinner, det er sol, det er klart, du er med familie, venner eller hunden din som heter Fido. Alt er idyll…, men vent nå litt – ikke helt. Klokken, eller tiden, jobber mot deg. Du skal rekke en avtale, det er kanskje søndag eller du har lovet foreldrene dine at du skal komme hjem før solnedgang. For en gangs skyld. Hva gjør du?

Setter du deg ned i snøfonna og skreller en appelsin og perfeksjonerer brunfargen?

Hiver du fellene på skiene og trasker opp på et lite fjell og danser wienervals i fjørlett snø?

Ja, takk. Begge deler!

Det er så mange mål her i livet. Du skal jogge, du skal gå Birkebeineren, du skal tjene penger og ha interessante venner. Du skal ha en karriere og følge med på Dagsrevyen og bla i en avis. Du skal ha et reflektert forhold til karbohydrater og Fedon Lindberg. Du skal trene, du skal være ute, klippe plenen, vaske klær og mene noe fornuftig om norsk EU-medlemskap eller Nobels Fredspris.

RAST OG HYGGE: Kakao, appelsin, sjokolade – alt smaker så mye bedre etter en aldri så liten tur bak hytteveggen. Bjørn Thomas Romsøe, Maria Klint og Martin Klint nyter pudder og solskinn og lunsj.

Vi skal så mye.

Vi strekker oss og det er lett å tro at man alltid må gå langt. Men her er dagens utfordring; prøv å gå kort, prøv å slapp helt av, prøv å gå til et fjell som ikke er et fjell, men bare en skråning med et toppunkt.

For eksempel en dag i mars. Du har kjørt forbi en liten bakke som hvisker lydløst etter spor og et tre som ligner et japansk bonzai-tre. Bråbrems. Ta på deg skiene og trask forsiktig opp mot sol og fallinje, fra et sted på jorden som heter Løyningroi og svett deg opp til Krekledyrflott. Du får kanskje ikke vann i munnen av slike navn og beskjedne 1122 meter over havet skaper ingen presseoppslag.

Bakken er akkurat så bratt at du svetter så lite at det ikke svir i øynene. Snøen er så myk at du ikke trenger å frykte et fall. Solen er så varm at du blir brun.

Når du kommer på toppen, len deg mot en stor stein som har stått stille siden forrige istid. Sluk en neve rosiner. Ta et bilde av kjæresten. Kikk mot horisonten og tenk: jeg er her nå!

Spenn på deg skiene og tenk at «du ska få ein dag i mårå… med blanke ark og fargestifter tell». Deretter er det bare å holde seg på beina.

Trygt tilbake i bunnen av bakken kan du klappe sammen skiene, skrelle en appelsin, kikke på sola og si: «Det er atter en dag i morgen!»

MOTBAKKE FOR DUMMIES: Fjellene rundt Haukeli er perfekt for deg som ikke vil gå langt eller som ikke har gått på topptur før. Det finnes mange snille og slake heng som bare venter på en ting: deg.

The post Hvor skal du stå på ski i dag? appeared first on Haukelimagasinet.

-Det gjelder å holde et jevnt sig, sa pappa og smurte solkrem i pannen min.
-Et jevnt tempo. Da kommer vi til topps, sa han smilende med all den tryggheten som bare en pappa kan uttrykke.

Vi hadde forlatt Fjellstad mens folk fortsatt satt ved frokosten. Vi hadde passert Fossen før kiosken hadde åpnet. Jeg hadde rød Mikke Mus-genser, briller på nesen og turkise Fischer-ski med stålkant. Året var 1991 og verden et ubleket lerret for
en 13-åring.

Nå hadde vi passert siste avstikker til Langesæ. Kameratene Ketil, Paal og Øivind var foran og verden var delt i to mellom den kritthvite snøen og koboltblå påskehimmel.

I dag, mange år senere, er Mikke Mus-genseren kassert, men Sæsnuten er akkurat den samme. Du kan se den fra flere steder, for eksempel fra Tvitjønnuten når du er i alpinbakken. Høyfjellet bølger avgårde som en myk dyne og som en Grand Finale ligger Sæsnuten som et perfekt turmål for den ivrige fjellskiløper.

Hva er det egentlig med Sæsnuten? Hvis man legger denne fløtemyke toppen på rasjonalitetens obduksjonsbord kan man fort hevde med rette at det finnes både høyere topper, lengre turer og mer spektakulære formasjoner i fjellnasjonen Norge. Men fjell handler ikke om rasjonalitet. Det er mellom høydekotene fjellentusiastmen trives best. Har du først fått Sæsnuten på netthinna er det bare en måte å finne forsoning; Komme seg til topps!

Etter mange timer på ski står undertegnede på toppen og etter herlige nedkjøringer ankom vi kiosken ved Fossen. Her spanderte mammaen til Ketil og Paal en iskald glass-Cola.

Smaken av Sæsnuten forsvinner aldri.

Vågslid-Sæsnuten

Avstand (ca) 34 kilometer t/r fra Vågslid Høgfjellshotell. Du kan gå fra flere steder; Arbuvollen, Fjellstad, via Skåfonn m.m.

Høyeste punkt: Sæsnuten:  1392 m.o.h
Laveste punkt: Vågslidvatnet: 796 m.o.h
Høydeforskjell: 596 meter

Huskeliste før du legger ut på tur

– Nok drikke, både kald og varm. Drikkesystemer som Camelbak gjør at du drikker oftere og mer
– Matpakke. Smør en ekstra skive
– Motbakkemat. Sjokolade, nøtter, tørket frukt. Det finnes utallige varianter i butikken
– Solkrem
– Kart, kompass og GPS – som du kan bruke
– Varme og vindtette klær. Tidlig på vinteren kan det være gunstig med en vindsekk eller en dunjakke. Da holder du deg varm under matpausen
– Fotoapparat
– Godt humør
– Fjellvettreglene gjelder selvsagt alltid

 

På veien

1 Fossen: Vågslidløypenes svar på Sinsenkrysset, men hvor eksos og bråk er byttet ut med skiglede og nysmurte matpakker. Du skal videre og hilser høflig på venner og kjente.

2 Grøhovdtjønn: Svetten renner og du kjenner at du lever etter den bratte stigningen opp fra Fossen. Drikk! Kle deg godt for nå er du på høyfjellet. Hvis du kommer fra Skåfonn kommer du inn i løypen her.

3 Langesæå´i: Denne elva kan være nedfrosset og nedsnødd, mens den andre ganger kan være åpen. Ved stor vannføring bør kryssing unngås. Sjekk med Haukelifjell booking, eller i skisenteret om vannføring.

4 Kartehylen: Like ved høyspentmastene som strekker seg gjennom terrenget ser du noen små fjellkanuser. De lærde strides om navnet, men ingen vil klandre deg hvis du tar en solid lunsjpause her. Nyt utsikten. Er du heldig ser du reinsdyr.

5 Flottenuten: Denne toppen bærer sitt navn med stolhet og er virkelig flott. Hvis du er trøtt og det er seint på dagen – Flottenuten er et godt alternativ hvis Sæsnuten-turen blir for lang. Ingen skam å snu.

6 Nipadalsbrotet: Terrenget bølger og du går opp og ned før den endelige oppstigningen begynner. Det er nå du ser at det er det høyre toppunktet som er det høyeste – ikke det venstre – slik som det ser ut fra lang avstand. Sæsnuten: Nyt utsikten, ta et bilde sammen med turfølget ditt, hils på en annen skiløper, gled deg til nedkjøringen. Du er halvveis nå. Dette blir suksess.

Kilde: Faksimile fra Statens Kartverk. Grafikk: Konvoi Haugesund

 

The post Drømmen om Sæsnuten appeared first on Haukelimagasinet.

«I get no kick from champagne», synger Frank Sinatra freidig. Vi kan skrive mye bra om Frankie Boy, men god greie på skikjøring hadde han nok neppe. Se for deg en dag med puddersnø, solskinn og bakker som aldri tar slutt. Du har svingt deg mellom fjellbjørk, du har hoppet over trestubber, du har jublet slik som barn gjør når de renner ned en lang rutsjebane – og nå er det snart stengetid. Hvordan avslutter man en slik dag, hva gjør du? Går du hjem og begynner på lapskausen, pakker du sammen og tenker på kvelden?
– Ja, gjerne, men aller førsr skal du setter prikken over i-en. Gjør som Egon Olsen og la alt være «tima og tilrettelagt». Vær på toppen like før stengetid. Skli bort til en snøfonn som ligger i le og grav en liten benk. Ta av slalombrillene, gi skidagen et siste «kick» og si:
-Se her, min kjære. Jeg har en overraskelse til deg. Ta frem champagneflasken og fortsett med «But I get a kick out of you!» Skikjøring vil aldri igjen bli det samme.

Huskeliste

– En flaske musserende vin og ja, det er ikke råflott med Champagne i en sådann stund
– En kurv jordbær (det gjør ikke noe at de er fra Belgia), druer funker også.
– To glass (plastglass funker fint og knuser ikke)
– Et ullpledd stort nok for to
–Et sitterunderlag eller en varm dunjakke
– Kamera med god plass på minnekortet
– Snøspade
– En liten pose til kork, jordbærrester og plastglass

The post Bobler og puddersnø i blodet appeared first on Haukelimagasinet.

Mye vann har fylt opp kraftmagasinene siden den gang, og initiativtakerne på begge sider av Haukelifjell og Røldal mener at nå er det på tide å handle.
-Målet er å knytte sammen østland og vestland med sykkel, et samarbeid mellom to fylke (Hordaland og Telemark) og to kommunar (Odda og Vinje)!
Dette er et unikt sykkelvegprosjekt, i norsk samanheng, og skal nå på hjul igjen! Her snakker en både om HISTORIE, KULTUR og NÆRINGSUTVIKLING, sier Halvor Vinje til Haukelimagasinet.
Nå står det berre drøye 13 kilometer med ny sykkelveg, før en skaper sykkelveihistorie! En jobber for å få til et spleiselag på tvers av kommunegrenser og interesser og at vi i fellesskap klarer å finne løsninger for å oppnå stor samfunnsmessig nytte og glede! Hvorfor sykkelvei over Haukelifjell? Flere historieorienter personer og lag, samt aktører innenfor turistnæringen i Haukeli- og Røldal-området har gjennom mange år ønsket å få til en bedre utnyttelse av det som er definert som «gamle Haukelivegen». Området og vegstrekningene er svært unike, med en sjelden historie som Norges første fjellovergang, ferdigstilt rundt 1880. Mange av vegkonstruksjonene er vernet, men dessverre er det få trafikantar som får med seg dette: Dagens bruk er preget av tilfeldige passeringer utenfor tunnelene, uten nevneverdige stopp.
Natur og fjellopplevinger er sterkt tilstede over fjellstrekninga, med høgaste punkt Dyrskar, på omlag 1200 moh. Her kan du for eksempel oppleve å sykle gjennom det som er Norges eldste eksisterende veitunnel.
Betydelig næringspotensial. For mange av næringsaktørane i Vågsli/Haukelifjell/Røldal er sommersesongen en typisk lavsesong og behovet for et bedre og styrka sommeraktiviteter er viktig. Et sykkeltilbud saman med andre fjell-aktiviteter, vil kraftig styrke attraktiviteten for hele området. Sykkelturisme er en av de raskest voksende aktivitetene i popularitet i Norge, og aktiviserer hele familien og personer på alle nivå. Gjennom å bygge ut en sammenhengende vei mellom Botn og Røldal, over Haukelifjell, så har denne eit stort potensial for å bli en nasjonal attraksjon. Uten sammenlikning forøvrig; på Rallarvegen mellom Finse og Flåm sykler 12 000 syklister kvar sommar.
Strekninga Edland-Røldal er allerede planlagt som en del av nasjonal sykkelrute nr. 3: Dette er regionens eineste definerte nasjonale sykkelrute, som ikke er etablerat ihenhold til gjeldende planverk.
Målsettingen er nå i første rekke å finne finansiering slik at vi allerede i 2012 har fått tatt de første spadestikk og sykkeltråkk på deler av traseen.

FAKTA

Slik type sykkelturisme gjev potensial for utvida næring på begge sider av fjellet, som f.eks:  -mersalg av overnatting
• Servering og handel
• Sykkelutleige
• Transportservice
• Utvikling og sal av andre fjellrelaterte aktivitetar

The post På to hjul til fjells appeared first on Haukelimagasinet.

Se for deg gnistrende dager til fjells. Ungene koser seg i snøen og helger og ferier kan vies til avslapping og forfriskende turer i fjellet. Mange nordmenn bærer på hyttedrømmen. De ønsker å være mer på fjellet, i naturen. Og skiferie i høyfjellet er kanskje den største grunnen til fjelldrømmen. Om familieidyll i påskesola, om lange dager i trekket, og kvalitetstid med vennegjengen. Men du skal virkelig bruke hytta mye, for å forsvare økonomien ved disse deilige, små stundene. Om du låner penger til å realisere hyttedrømmen, kan det nemlig fort koste deg opp mot 100.000 kroner årlig. De siste 4-5 årene har prisene på hytter og hyttetomter rundt skitrekket på Haukeli eksplodert.
-De tomtene som lå på 5-600.000 i 2005, må du gjerne ut med 1.700.000 for å kapre i dag, sier Øyvind Hasseløy, daglig leder i Hasseløy og Thoresen Eiendomsmegling ved Postbanken Eiendom, og refererer til tomtene i skitrekket.

GJENNOMSNITTLIG FJELLHYTTE. Vil du ha hytte i området rundt Haukeli Skisenter, må du gjerne ut med tre millioner. Berge Sag bygger om lag 10 hytter i året på Haukeli. Det vil si de har bygget hytter til over 100 familier siden år 2000. Hytter i 2,5 – 3,5 millioners-klassen.
-Men du kan fortsatt få en tomt til 600.000 kroner på Vågslid, sier Hallgeir Broen i Berge Sag.

FJELLET FOR ALLE. Halvor Vinje er grunneier på Haukeli og har nylig kjøpt opp Haukeli Skisenter. Her har han har satt i gang en omfattende utbygging av leiligheter. Leilighetskompleksene er delt opp i gule og blå områder, og i de blå områdene har leilighetene en utleieklausul. Kjøper du leilighet i blått område, må du leie ut via Haukeli Booking når du ikke bruker leiligheten selv. Dette tilbudet er til for at de som ikke eier skal få komme seg på fjellet ved å ha flere leiemuligheter. Dessuten kan leilighetsdrømmen bli mer økonomisk realistisk. Fint for deg, kanskje?

FOLKEHYTTENE. Senhøsten 2010 lå det kun fem hytter for salg på Haukeli på Finn.no. Det rimeligste alternativet er en koselig laftet tømmerhytte på 38 kvm i flotte omgivelser knappe 7 kilometer fra Vågslid. Hytten er bygget i 1974, og inneholder gang, toalettrom (dusj og utedo), stue med kjøkkenkrok, og to soverom med totalt fem sengeplasser. I tillegg er det oppført anneks på tomten, på cirka 15 kvm, som har fem sengeplasser. Det er 250 meter sti opp til hytten fra parkeringsplass. Prisantydning: 1.390.000. Så du kan få en fin familiehytte fra 1.390.000 til 4.500.000 kroner i området. En gjennomsnitts fjellhytte på Haukeli ligger på tre millioner, som er én million over landssnittet på fjellhytte.

EKSKLUSIVT PÅ VÅGSLID. De resterende 12 salgsobjektene på Finn.no er nyoppførte ultramoderne leiligheter som ligger til med ski in/out i Haukeli Skisenter. Trenden her er stigende. Prisklassen med. Men hvor stor plass trenger du til fjells. Hasseløy kjenner hyttemarkedet på Haukeli godt. Han tror at motivasjonen folk har til å kjøpe hytter i 2,5-8 millioners-klassen er verdistigningen.
- Det har kommet en sterk kjøpergruppe fra Stavanger de siste årene. Det har vist seg at de som tidligere ferierte i Sirdal, nå har flyttet hyttebyggingen sin over til Vågslid, sier Hasseløy. Han tror dette er med å presse prisene opp. Broen i Berge Sag tror imidlertid at investeringsmarkedet ligger på leilighetene i skitrekket, og ikke i familiehyttene.
-Vi bygger utelukkende til familier som vil ha den kvaliteten egen hytte på fjellet kan gi dem, sier Broen.

SÅ MYE KOSTER HYTTA DEG ÅRLIG. Vårt eksempel er en nyoppført hytte som ligger i Arbuviki Hyttefelt på Vågslid. Hytten har et bruksareal på i overkant av 100 kvm, tomt på 757 kvm, 2 parkeringsplasser, og sengeplass til ti. Standarden er topp – og det må du også betale for. 3.090.000 millioner kroner. Om du må låne 2,5 millioner for å kjøpe hytta, viser regnestykket at renter, vedlikehold og andre utgifter lander på over 117.000 kroner i året.

DE STORE FORSKJELLENE. Vil familien bruke hytta 21 dager – høstferie, påske, og vinterferie – vil hvert eneste døgn koste dem over 5.600 kroner. I tillegg må man beregne utgifter til bensin, skitrekk, mat og så videre.
- Jeg tror ikke folk er klar over hvor dyre helgene faktisk blir, sier Hasseløy. Sammenligner vi eie vs leie, er det utrolig stor prisforskjell. Du får ikke leid noe i den prisklassen på Haukeli. Det dyreste alternativet er en 12-manns luksushytte med beste beliggenhet. Døgnpris påsken er 3.120 kroner.

Det dyreste leiealternativet i eksempelet er en 47 kvm moderne hytte i skitrekket, med stue med åpen kjøkkenløsning, to soverom, terrasse og parkering. De fleste hyttene Haukeli Booking har for utleie er utstyrt med kabel-TV og internett.
-90 % av gjestene våre er fra vestlandet, sier Ida Beate Kjenstadbakk, markedskonsulent i Haukelifjell. Det er mange stamgjester, og de fleste er barnefamilier.
-Mange trosser kolonnekjøring for å komme på «den riktige siden», med de beste snøforholdene og mest sol, sier Kjenstadbakk.

En god investering. Fjellhytter har vist seg å være en god investering, men Torstein Langeland, banksjef i Haugesund Sparebank, minner oss på om at ikke alt kan måles i kroner og øre.
-Vi ser at mange familier velger å investere i hytte fordi det gir livsglede og fine opplevelser med familien. Det er svært få som kjøper hytte på Haukeli som en ren spekulasjon.
-Ser du på kostnadene ved å eie er det ikke tvil om at hvert døgn koster en hel del, sier han. Langeland har selv hytte på Vågslid og bruker den mye. Han mener det finnes gode argumenter for begge for både eie- og leieløsninger.
-Eie gir trygghet og mulighet for å ta del i verdistigningen, mens leie gir fleksibilitet og du låser ikke kapital. Renteutgiftene er jo betydelige, sier Langeland.

UTLEIE MARKEDET PÅ HAUKELI
Haukelifjell har over 70 utleieenheter. Tilsammen 700 sengeplasser. En gjennomsnittlig fjellhytte i Norge koster 2 millioner kroner (2008). Det bygges ca 400 hytter i året i Telemark (2002-2009). Det er over 400.000 hytter i Norge (2009). Det er over 26.400 hytter i Telemark (2009). Kilder: Statistisk sentralbyrå, Dine Penger og Haukelifjell.com

The post Eie eller leie? appeared first on Haukelimagasinet.

Nyhetene står i kø for sesongen 2010/2011 hos Haukeli Skisenter. For mens vinteren fortsatt er i startgropa kan det være greit og orientere seg om hvilke nyheter den hvite årstiden vil bringe. Stram støvlene og på med sol- eller slalombriller; Her er ti nyheter som gjør Haukeli Skisenter enda bedre.
1. NY HEIS:
Den viktigste nyheten er selvfølgelig de to nye heisene, som i tillegg til å doble kapasiteten mot Råsenuten/Tvitjønnuten gir helt nye traseer og større areal for spennende offpistekjøring.

2. KJAPPE HEISKORT:
For å redusere køtiden med billettkjøp, er Skisenteret nå på lufta med online lasting av KeyCard. Ved å logge inn på www.haukelifjell.com kan du laste ned forskjellige korttyper og kjøre rett i heisen. Nye billettautomater kommer så snart Skidata har en habil løsning.

3. BREDE SKI:
Haukelifjell Skisenter satser på en oppdatert skistall og vi tilbyr utleie av brede ski til frikjøring. Vi samarbeider med ELAN, og vil tilby bredt utvalg av skityper.

4. NY INNGANG:
Gjesteundersøkelser har vist at direkte inngang på samme plan som kafeen er ønskelig. Derfor er vi i gang med bygging av ny inngang med garderobeplass på sydsiden av Tyrvelidhallen.

5. PLANERING:
Gjennom sommerhalvåret er det gjort betydelige planeringer av bakkestruktur, noe som reduserer behovet for snømengder før åpning. En utvidelse av snøproduksjonsområdet mellom Haukeliheisen og Grasdalen er også med på sikring av tidlig åpning.

6. TOPPTUR:
Det vil også bli arrangert toppturhelger, utfra skisenterets områder og opp til de helt urørte topper. Her blir du guidet opp til flotte topper med de vakreste nedkjøringene i urørt pudder.

7. STYRKET SKIINSTRUKSJON:
For å styrke tilbudet på skiinstruksjon, har vi inngått avtale om samarbeid med lagg.no. og deres team av skiinstruktører, ledet av Tobias Nomeland-Strømsøe som er utdannet instruktør og tilbyr skiundervisning av ypperste merke. Tobias har fagbrev fra Swiss Snow ISI A, EuroSkiPro (Frankrike) NZSI A Park & Pipe Coach.

8. OFFPISTE-TURER:
Den samme Tobias vil også arrangere Offpiste/freeride-helger, hvor håndtering av forskjellig snøunderlag står i fokus, innføring i løssnø kjøring, tanker man må gjøre seg utenfor løypene, teknikk, ski posisjon og balanse, koordinering, snøkontakt og stil.

9. UTVIDET KVELDSKJØRING:
Før sesongen starter for ordentlig, vil lysanlegget være utvidet, slik at også Haukeliheisen kan nyttes som ”kveldsheis”. Dermed oppnås betydelig flere høydemetre og lengde på bakken, noe som vil gjøre kveldskjøringen betraktelig mer interessant. For kommende sesong vil sesongkortet inkludere kveldskjøring.

10. LANG SESONG:
Haukelifjell Skisenter vil holde åpent hver dag mellom jul og 2.mai. Vi ser på mulighetene for å stenge noen tirsdager i januar, dersom det ikke skulle være gjester booket inn i utleieleilighetene.

Ingenting er så deilig som urørte fjellsider. Noen ganger er det som om de hvisker til deg: «Kom hit, og lag fine spor», sier de. På Haukeli er det mange fjell og nesten alle har sine urørte fjellsider. Tvitjønnuten er en av dem jeg kjenner best.
-Hvordan ser det ut når jeg kommer på toppen, hvordan er snøen, ser jeg et reinsdyr, flakser det opp noen ryper. Det er slike tanker som strømmer gjennom hodet når trasker oppover med skiene på skulderen. Så kommer det tøffe valget. Skal man følge hjerte og styre skituppene mot Vågslidvatnet og brattkjøring eller skal man hoppe ned en liten skavl eller skal man cruise ned de bølgende fjellsidene. Det tredje valget er å styre tuppene ned mot de andre traseene og kanskje en tur innom varmestuen for å tine fingrene og drikke en kopp kakao. Det gjelder å tenke seg nøye om. Det koster krefter og svette for å komme seg opp på en nut. Helt til nå. Nå står snart en tallerkenheis klar til å dra toppen og alle kan ta sin helt private avgjørlse om hvor nedturen skal gå. Skiterrenget blir større, mulighetene flere og utsikten enda bedre. Nå er alternativene så mange at man nesten kan gå i surr. Det finnes nemlig en nedfart for alt. Pudderbakken når du vil nyte det gode føret, Skaret når du vil gasse på og Panoramheisen når du vil få horisont og Men den kommer til å være den samme. Du kan si mye om Sæsnuten, Langesæ, Vassdalseggi og Store Nup, men de flytter seg ikke. De står bomstille og venter på at et skispor. Spørsmålet er om det blir ditt?

The post Nye heiser og nye høyder appeared first on Haukelimagasinet.

-Hvis du spør meg, så kan eg ikkje fatte at nokon vil ha hytte oppe i dette snøkaoset her, sier brøytebilsjåfør Sigmund Kilen fra Høydalsmo i Telemark og kjører lastebilen ut av tunnelen og inn i det blåhvite snøkaoset.
Klokken har knapt passert barne-tv-tid og det som kunne se ut som en rolig kveld på brøytebilstasjonen har utviklet seg til noe helt annet. Det lukter kolonnekjøring og brøyting lang vei. Men aller først noen ord om brøytebilsjåførene på Haukeli. Etter at rallere og arbeidere hadde sprengt, slitt, gravd og boret seg frem gjennom fjell og stein og åpnet helårsveien over Haukelifjell i 1968 var det kanskje noen som trodde at det var det. Men fjellets lune vrede tar ikke hensyn til samferdselspolitikk og bilisters ønske om og komme fort frem.
For at transportårene mellom øst og vest skal fungere må slike karer som Sigmund Kilen være på jobb. Europavei er absolutt en slik åre og uansett hvor mange ganger Al Gore sier ”klimaforandringer” er det fortsatt steintøffe vintre på Haukelifjell.
-Og da nytter det ikke med SUV og dårlig tid, sier Sigmund.
For noen timer siden gikk trafikken som normalt og veibanen var som nyvasket asfalt: svart og isfri og ga gode kjøreforhold. Men værmeldingen slo til, og vel så det og nå står brøytemannskapet og vurderer om veien skal stenges fortløpende.

ICE ROAD TRUCKER: Sigmund Gunleik Kilen (61) har kjørt brøytebil siden 1984.

Og akkurat da det snøværet satte inn som verst låste den ene garasjeporten seg, Sigmund kjørte seg fast og køen i tunnelen økte på. Nå snør frontruta ned og vindusviskeren må renskes med ujevne mellomrom og det er kolonnekjøring i begge retninger. Men Sigmund lar seg ikke stresse.
Lastebilen glir mykt over den hvite veibanen og bare lyden av metall som skraper ned i asfalten kan høres. Lastebilen har 550 hester, har kjørt 51238 kilometer og er bare på det andre året. Sigmund har langt lengre fartstid. Han har kjørt brøytebil siden 1984 og har ikke tenkt å gi seg med det første.
-Jeg liker meg så godt at jeg vil være med en stund til, sier Sigmund.
I følge reglene kan det være hele 14 centimeter snø i veibanen før brøytebilene må ut på veien. Men så lenge får snøen aldri ligge på E134. Ved Sandalsflonatunellen er allerede en kolonne klar. 40 biler på en snor.

BRØYTEBILSJÅFØR: Sigmund Gunleik Kilen fra Høydalsmo har vært ute en vinternatt før, spesielt på Haukelifjell.

-Hver eneste fredag kommer det et helt lass med hyttefolk, forteller Sigmund og kikker ut av vinduene. Kolonnen venter et lite øyeblikk før Sigmund legger lastebilen i første gir og bilene føleger etter. Det er stille i bilen og veibanen lyser hvitt av de sterke lyktene fra kolonnen.
-Jeg tror ikke denne kolonnekjøringen varer lenge, sier Kilen og blir stille igjen. Hyttefolket står for en betydelig del av helgetrafikken over Haukeli og brøytemannskapet merker trafikken. Det gjør arbeidet til Mesta og Sigmund enda viktigere. Noen ganger blir folk stående i kø i tunnelen og venter på at været skal gi seg. Men akkurat den kvelden bøyer uværet av, kolonnekjøringen avvikles og hyttefolket rekker både Skavlan og lørdagspizza.
Ute i den kjølige vinterkvelden klarner det opp og brøytemannskapet kan nyte en kopp kaffe i fred. Enn så lenge.

Fakta om Haukelivegen

-Helårsveien sto ferdig i 1968 og åpnet en sentral ferdselsåre mellom øst og vest i Sør-Norge.
-Veien het først Riksvei 10, deretter E76, før den ble Riksvei 11. I 2000 fikk den igjen status som europavei og ble til E134.
-Selve fjellovergangen har fire tuneller: Austmannalia, 903 m. Svandalsflonatunnel, 1053 Haukelitunnelen, 5684 (høyeste punkt på strekningen, 1085 m.o.h) Vågslidtunnelen, 1647 m
-Høyeste punkt på strekningen(sidetrasé) er Dyrskar 1148 m.o.h
-Brøytemannskapet har to stasjoner. En på østsiden og en på vestsiden.

Kilde: Mesta, arkivverket, wikipedia.org, h-avis.no

The post Heltene i Telemark appeared first on Haukelimagasinet.

1. Vågslid-Sæsnute

Det er like greit å begynne med überklassiskeren Sæsnuten. Med sine anstendige 1392 meter over havet og sin todelte topp er Sæsnuten en referansetur for turfolk, skifolk og småfolk. Det finnes høyere fjell, men Sæsnuten er allikevel alle langturers mor og Haukelis svar på Soria Moria. Sæsnuten ligger som et lysende slott og det er mange oppturer og nedturer før du står på toppen.

2. Langesæ (rundt Langesænuten)
Livet er for variert til å bare telle høydekoter og topper. Noen ganger er det helt all-right å cruise over vidder og vann uten annet formål enn å puste frisk luft og renske hodet for stress og mas. Langsæ-runden er Haukelis svar på meditasjon og det eneste du trenger er litt sikt. For familier med pulk, eller aversjoner mot hissige nedkjøringer, er Langsæ en harmonisk avkobling.

3. Haukeliseter-Vassdalseggi
Vassdalseggi er Rogalands høyeste fjell og hvis du legger godviljen til kan du loggføre besøk i hele tre fylker under denne turen(Telemark, Hordaland og Rogaland). Men om Rogaland er nedslipt av vær og vind og istid er Vassdalseggi en smule alpin i sin fremtoning. Uansett hvor du angriper denne kolossen er det rett og slett bratt. Vær derfor obs på skredfare. På toppen venter en fantastisk utsikt.

4. Tyrvelid-Vesle Nup (1510 m.o.h)
Vesle Nup er slett ikke så liten, men prøver du deg i selskap med bajasene Store Nup og Sandfloeggi er det fort gjort og bli lillebror. Allikevel hviler det noe optimistisk og vakkert over dette fjellet. Det kan ligne på et iskaldt utkikkstårn som våker over Hardangervidda, reinsdyr og turfolket. Selv om Vesle Nup kan fremstå som en silkemyk kremtopp går det stupbratt ned på den andre siden. Pass på og nyt utsikten mot Hardangervidda og Hårteigen.

5. Ulevå-Store Nup (1693 m.o.h)
Nupsfonn og Store Nup-massivet er ikke til å komme utenom. En gang for forferdelig mange år siden dekket det kambrosilurske peneplanet hele Hardangervidda. I dag er det bare rester igjen, de ligger som gjenglemte kakestykker og frister enhver fjellfant. Store Nup-massivet byr på et måneaktig drømmelandskap der fjellformasjone og samspillet mellom blåhvit snø og gråsvart fjell er intet annet enn avhengighetskapende. Du må rett og slett tilbake igjen.

6. Ulevå-Sandfloeggi (1721 m.o.h)
Sandfloeggi er Haukelis Mt Everest. Det fleste kan klare det, men det koster solkrem, melkesyre og mange timer med ski på beina. Står du på toppen av for eksempel fjellheisen og gjør deg klar for slalomsvinger og pommes frites kan du skimte Sandfloeggi som et smellvakkert festningsverk i det fjerne. På kartet kan de se overkommelig ut, men det bølgende landskapet suger krefter og når du står på toppen og har 1721 meter med moder jord mellom deg havnivået er du bare kommet halvveis.

7. Førsvasseggi
Du våkner en morgen og turlysten er skikkelig midt på fjellbjørka. Du vurderer påskekrim og kvikk-lunsj, men spenner allikvel på deg skiene. Du glir over vannene og kjenner at smøringen sitter. Du kommer til Fossen og kjenner at turlysten våkner. Du bestemmer deg for Førsvasseggi. En tur spesialtilpasset enhver sjel som liker utsikt og et snes overkommelige motbakker. Fra eggas høyeste punkt venter noen fine bakker, før du atter en gang er trygt nede i skogen. Perfekt.

8. Vågslid-Haukeliseter via Simlesjåen (1319 m.o.h)
Denne turen byr på høyfjellskiløping av ypperste merke. Du kan gå via Skåfonn eller Fossen. På toppen av Simlesjåen nyter du god utsikt og kanskje ser du en simle? Du fortsetter mot Haukeliseter og har utsyn mot både Kjelatind og Vassdalseggi. Den slake nedkjøringen fører deg inn på den kvista løypa til Holmevass, men du skal til høyre mot Kjelavatn og Haukelisæter.

9. Ulevå/Haukeliseter/Brøytestasjonen/Haukeliseter Hall – Tyrvelid
Turterrenget mellom Haukeliseter og Tyrvelid er perfekt for pulkfolket. Utgangspunktet ditt avgjør hvor lang turen blir og for de minste kan det være en god ide og «grave» ned små depoter med kvikk-lunsj, rosiner eller kanskje en Gjende-kjeks.

The post Turtips appeared first on Haukelimagasinet.